Det var ikke så vanskelig og velge rase da jeg er vokst opp med Rottweiler. Min bestemor og bestefar fikk ei tispe i 1976. Hun het Wiksi, og var ei skikkelig dame. Mamma og pappa syns rasen var helt fantastisk, så de passet henne mye. De skaffet seg også Bouvier Des Flandres . Men da Wiksi måtte forlate oss pga kreft skaffet de seg en hanne, Tarko. Han ble dessverre påkjørt da han bare var 6 mnd gammel. Så kjøpte de Shiba. Hun skulle være stammor for oppdrettet, Smællen.

De fikk sitt føste, og eneste kull, i 85. Jeg var bare 5 år, men syns selvfølgelig dette var stas. Smællen kom av stedet de bodde på, og hvor jeg bor nå. Fra gammelt av er dette en husmannsplass. Og før i tiden, så sa man, "at man smelte ut eiendommer", og da kom ordet Smellen. Pappa kom fra Solør, og sa mye æ i sin dialekt, derfor ble det Smællen.

Noen dager før valpene skulle leveres kom Shiba i en tragisk bilulykke, hun ble påkjørt og døde. Av det kulle beholdt vi to tisper Mandy og Axita. Axita fikk røntget D på albuene, og var generelt stor for rasen, og Mandy ble parret, men kastet valper hver gang.

Så kom Rambo, Einerstad´s Femus. Vi fikk Rambo når han var 2,5 år. Han var en kompakt herremann. Han klarte seg bra på utstillinger, hvor han ble tildelt 2 cert, BIR og BIM plassering, samt BIG. Han ble brukt i avl og fikk avkom etter seg. Noen av de som brukte han var Jeppekroken , Bittebitts , hvor Wiseweiler kjøpte sin stammor bittebit´s Frida.

Da Mandy og Axita hadde forlatt oss kom en sønn av Rambo til oss. Jeppekroken`s Dennis, "Rufus". Han var 8 mnd, og stor som en hest. I voksen alder var han 68 cm og 60 kg, så han var nesten en hest. Rufus syns utstillinger var greit til han fylte to år. Da ble dommeren og pappa enig i at han skulle få slippe, dette ville han ikke mer. Han ble dessverre bare 6 år. Men vi husker hvor snill og go han var.

Så ble det plutselig en kort periode uten hund. Jeg må si at det manglet en stor del i hus. Men så kom turboen Mira. Wiseweiler´s Impuls. Som valp hoppet hun foran bilen til pappa, brakk benet og derfor ble utstilling og alt satt på prøve. Hun var vill, gal, hadde masse motor. Hun gjorde mange pøbelstreker, men det viktigste er jo at hun var snill mot mennesker! Vi prøvde og sette et kull på henne med nedfryst sæd etter Rambo, men det ble dessverre ingen ting av. Vi satt derfor med 3-4 parringer igjen etter Rambo. Og pappa begynnte og miste trua på at dette skulle bli brukt.

Jeg fikk Pontus, Jeppekroken´s Pontus. Han er en omplasseringshund, 8 mnd var han da jeg tok han i hus. Skal si det var en kjempe jobb da han hadde vært sjef i huset og gjort som han ville, alderen han sier jo også sitt, mange hannhunder begynner å bli trassige da. Selv om han og jeg har "kranglet" mye, så er det vel han jeg har lært mest av, det er noe i det som sies, "de man får skikkelig hodebry over, blir liggende veldig nærme hjertet". Vi begynte på redingshundkurs med NRO , og der møtte jeg Eli. Hun hadde med Dina. Vi snakket litt, og fant tonen. En dag jeg var på Hadeland for og se på et hus, besøkte pappa og jeg Eli og Kjetil, og da ble planene lagt! Prada er da etter A-kullet på Dynnastuen , som da er etter Rambo. Ti år etter at han ble borte for oss!

Så ettehvert kom Aroyal`s Carneval, "Dina" til meg. Dynnastuen spurte om jeg ville ha henne først på fôr, som jeg takket ja til. Hun har hatt to kull i Dynnastuen, og to kull for Smællen. Dina ble borte for oss da kroppen var sliten, og steglengden ikke var til stede i bakparten lenger. Av Dina beholdt jeg en stor gutt. Smællen`s Captein Sabeltan. Han er den vakreste valpen jeg har sett. Jeg måtte bare ha han, noen ganger er det bare sånn. Men dessverre måtte han til hundehimmelen som bare 11 mnd. Han er ennå dypt dypt savnet, av oss alle. Spesielt av min datter Leah.

Fra første kullet til Prada, beholdt jeg to, en hannhund, Smællen`s Bjørnen sover "Femus" og Smællen`s Buggi buggi "Ayla". Femus har fått middels på venste albue, og Ayla har fått middels på hofter med forkalkninger. Derfor er disse selvfølgelig tatt ut av avl, og blitt ført over til fòrverter.

Fra det andre kullet til Prada har jeg også tatt vare på to, Smællen`s Dyrene i Afrika "Kira" som bodde hos Anita, Atle og Charlotte. Og Smællen`s Dukkemor "Luna". Kira ble røntget til C på hoftene, og Luna ble røntget til D.

Prada fikk et kull med Yanes vom hause Edelstein som Rita ved kennel Ipso, hadde hjemme hos seg. Dette ble mitt F kull. Fantastiske valper, alle sammen. Jeg beholdt ei tispe fra dette kullet, Smællen Fiona. Fiona bor hjemme og blir trent i LP/bruks og utstilling. Hun har fått en fin tittel rekke nå, så hun heter Norsk utstillings champion, dansk utstillings champion, Norsk vinner 15, norsk vinner 17, BH- ferdselsprøve Smællen Fiona.

Prada har gikk utrolig mange fine valper, hun har oppdratt de utrolig flott. Og hun er en hund jeg alltid har stolt på. Hun ble nesten 10 år. En dag ville hun ikke være med på tur, og hun ble hengende etter. Så begynte hun å halte på bakbenet. Jeg dro til dyrlegen, og det viste seg at det hadde blir store forandringer i hoftene, og hun hadde et brudd/sprekk i bekken. Hun hadde så utrolig vondt, og hun sovnet inn juni 2017, hun er dypt dypt savnet.

Februar 2012 kom det en fransk bulldog frøken hit, Regina El Sol De Mi Carozon, fra Stian Bentestuen. Ei flott fawn frøken, med store meninger!!!!! Men selvfølgelig smeltet hun våre hjerter. Ei lita frøken som bare skulle på armen og kose. Gloria er etter Ungarske linjer, og er etter KISS BULLY ERNIE X KISS BULLY FINESSE PRECIOUS. Gloria ble Norsk utstillings Champion i Tromsø 2015, og hun fikk et kull, hvor det var opprinnelig 10 valper. Det kom en valp på vei til dyrlegen, som var død. Ved ultralyd bestemte vi oss for keisersnitt. Flere av valpene var råttende, vi fikk ut 5 levende. En død på vei hjem, og 1 hadde åpen gane. Av dette kullet, beholdt vi ei tispe, Smællen Always on my mind "LC". Som var jule gave til Leah Constanse. Derfor ble navnet LC. Gloria fikk etterhvert spondylose, og ble angrepet såpass hardt at hun ikke hadde kontroll over avføring lenger. Så hun fikk hvile juni 2017, fine jenta vår som gjorde mye bøll, men som allikevel smeltet våre hjerter.

LC er ei tispe som er meget dominant, og noe usikker, derfor har jeg valgt å ikke avle på henne. Hun er utrolig frisk i kroppen sin, puster bra, og er med oss på alle turene i skogen. Hun er veldig muskeløs, og er røntget fri for spondylose i ryggen, og nakken. Og hun har 0 på patella

Fiona fikk et kull mars 2016. Da kom det 7 småtroll, som ville ut av valpekassa før de kunne se. Det ble et aktivt morsomt kull. Fra dette kullet tok jeg vare på 1 tispe, Smællen Haba haba "Fibi".

Fibi er ei frøken med masse masse motor, hun lærer veldig fort, og har en haug med personlighet. Vi hadde nok kommet langt om jeg hadde vært til stede psykisk, men etter at pappa døde i april 2016, så har det vært litt vanskelig å samle seg.

Våret 2017 fikk Fiona nytt kull, hvor det ble 9, men vi mistet ei dessverre. Jeg ville ha inn mere sosialitet, og det fikk jeg. Men jeg fikk mye annet også. Like før levering så ble den ene valpen syk. Den sjanglet med bakparten, etter å ha vært ute. Jeg dro til alle dyrleger, kiropraktorer osv. Ingen har helt funnet svaret. Men trolig er det wabler. En nakke skade. Han ble hos meg, for jeg ville ikke selge han til noen. Og jeg trodde ikke han ville bli så gammel. Men, han lever ennå i skrivende stund. Han ble en Smællen Indionsong "Kion"

Kion ble hetene Kion da sønnen til Simba i Løveneskonge heter Kion. Jeg mistet min Simba så altfor tidlig, derfor håper jeg at Kion kan leve lenge. Kion er en ulykkes fugl. Han har for kort hale, han har litt underbitt, og han har slangetunge etter at LC ble sint på han som liten. Itillegg så går han veldig rart med bakparten. Kion lever som alle andre hunder, men drakamp er noe jeg ikke har med han, om det skulle være noe i nakken hans. Kion er en gutt som varmer mitt hjeret, Han er så utrolig snill, og god. Han er vakker utenpå og inni.

Våren 2020 ble Fibi mamma til 10, men 2 var dessverre dødfødte. Jeg valgte en herremann som er etter mine egne linjer, Weilerott´s Per Pondus. Fars linjen hans er nesten det samme som min morslinje, så Dina og Rambo står som tippolde foreldre på begge sider. Noe som gjorde dette kullet ekstra stas. Fibi viste seg som en fantastisk mamma, og avkommene ser bra ut. Her beholdt jeg ei tispe, Smællen Jane in Tarzan "Frida"

Frida er ei rampehøne, og er meget aktiv. Hun sover ikke mye om dagen, her skal det skje noe. Hun elsker å trene og tar ting veldig fort.

I skrivende stund har jeg hatt 9 rottweiler kull siden 2010, og et fransk bulldog kull. Jeg er stolt over alle avkommende.

Da pappa døde, tok vi over huset i Rælingen, der Smællen en gang begynte. Vi bor på en kjempe fin plass, med Øyeren som nabo, og skogen rett bak huset. Flateby hundeklubb er også bare 5 min unna. Vi har mange planer, og jeg har fått mitt eget hus/garasje.

Der har jeg nå mitt behandlingsrom, hvor jeg maserer, og tar i mot pasienter. Planen er å lage basseng, og kennel anlegg nede i kjelleren. Så har vi begynt å planere ut tomta for å lage hundegårder tilknyttet kennel anlegget. Men, penger er luksus. Vi får bygge og lage vei sakte men sikkert.

Vi har vært en liten rottis familie

Min søster har hatt ei tysker import tispe, Yvonne vom hause anin Tidligere har også min onkel hatt rottis, Pinto. Farmor og farfar hadde Smællen´s Alexandra fra vårt første kull. Og min mormor og morfar startet denne galskapen i 1976, med Wiksi

Jeg overtok kennel navnet Smællen etter mamma og pappa på senåret i 2007. Oppdrettet mitt er lite, med god oppfølging, planlagte linjer etter sunne friske foreldre, både fysisk og mentalt. Rottweileren skal ha motor, men samtidig være et bedagelig vesen, med et klokt og ærlig blikk. Kroppen skal være kort og kompakt. De skal være kvadratiske. Muskeløs nakke og sterk rygg, et godt kryss. Den skal være velvinklet forran som bak, og ha bra proposisjoner. Hode skal være bredt, med bra stopp. Kraftig kinn, og et blidt blikk!

 

Jeg vil alltid tilstrebe å prøve å få den ultimate rottweileren, både i bruks, eksteriør og mentalitet, samt helse.